Denne siden er dedikert alle de kvinner og menn som måtte bøte med livet fordi de av samtiden ble ansett for hekser

Denne delen av Skiens historie er omtrentlig ikke belyst. Østvedt nevner såvidt temaet i sin Skiens historie og konkluderer med at Skiens befolkning var så moralsk fortreffelige at det iallfall ikke var mer enn 3-4 prosesser her. I lokalhistoriske tidsskrifter har temaet til nå vært tatt opp, meg bekjent, en gang. Jeg skal ikke forsøke å forklare fenomenet hekser og prosessene, det har andre gjort før, men bare presentere de menneskene som ble anklaget og ofte dømt til døden for å være hekser. Kildebelegget fra Skien er forholdsvis lite, men det er dokumentert prosesser/anklager mot 12 navngitte og 5 ikke navngitte personer fra distriktet. En av dem som har kartlagt hekseprosessene i Norge best, Hans Eyvind Næss, antar at dette, på bakgrunn av det eksisterende og kunnskap om manglende kildematerial, er ca 20% av alle prosessene. Dessverre er det sparsomt med opplysninger om de fleste personene for øyeblikket og jeg vil kun presentere dem som er det er mer å fortelle om enn bare navnet. Forhåpentligvis vil historiene etterhvert bli fler.

Johanne Jensdatter Flamske

Johanne er den første navgitte personen fra distriktet som ble anklaget og dømt for å ha bedrevet hekseri. En eller annen gang før 1578 ble Johanne sammen med andre anklaget, dessverre forteller historien ingenting om hva hun ble anklaget for (hekseri - ok, men ikke noe mer konkret enn det). Det er mulig at hun ble tatt med i dragsuget da de andre anklagede etterhvert tilsto og det er mulig at hun ble anklaget separat, iallfall var anklagene og bevisene sterke nok til at hun ble dømt til døden ved brenning. Johanne unnslapp bålet i Skien ved å rømme nattestid og endte tilslutt i Bergen. I Bergen livnærte hun seg som veverske, men det kom også frem ting i Bergen som mulig kan kaste lys over hvorfor hun ble dømt til døden ved brenning i Skien. Johanne endte nemlig sine dager på bålet den 16. mars 1594 på Nordnes i Bergen, dømt for hekseri. Under et forsøk på å gjenfinne mistet verktøy ved hjelp av et sold og en saks hos et ektepar, hvor konen lå i barsel, hadde konen fornærmet Johanne, og etter det hadde konen blitt meget syk. En annen gang hadde Johanne gitt et godt tips på hvordan man jaget bort en flokk med katter, med den følge at det oppstod storm. Hun gjorde seg selv bedre i et sykeleie ved å komandere en tjenestepike til å tenne et lys. Hun fant bortkomne ting ved å spå med sold og saks. Hun kastet sykdom på et nyfødt barn fordi moren fornærmet henne, og helbredet barnet igjen straks faren til barnet ba henne om hjelp. Til sist ble det avgitt to vitnemål på at hun hadde glemt Fader Vår. Dette er bare de alvorlige anklagene, men det holdt i massevis til at Johanne endte sine dager på bålet, anklagene ble også bygget opp under av ryktene om en liknende praksis i Skien.

(Kilde:Norske Samlinger s. 245-252)

Ingeborg Pedersdatter

Under prosessen hvor Johanne Jensdatter Flamske skal ha blitt dømt, ble en rekke andre kvinner navngitt som hekser og for å ha villet benytte seg av heksenes kunnskaper. Ingeborg er en av disse. Hun skal ha ønsker å få kastet sykdom på sin ektemann Jakob Lauritssøn. Den ansvarlige for prosessene lensherre Erik Munk brukte disse beskyldningene til å presse Jakob til å frastå fra eiendom i Skien og overføre dem til ham. Tilgjengjeld unnlot Erik Munk å anklage Johanne for medvirkning til hekseri og dermed unngå en prosess som med stor sansynlighet ville føre til dødsdom.

(Kilde:Ukjent, har benyttet seg av Dombok for 1578 s. 43ff)

Ellen Anders klokkers (Eline Klokkers)

Prosessen mot Ellen er meget godt dokumentert og pågikk i tidsrommet 1619 - 1623. At prosessene/rettsaker gikk over flere år var utfra datidens rettssystem ikke uvanelig. Ellen var gift med Anders som var klokker i Gjerpen. Sommeren 1619 ble Hans Grytestøper syk mens han hogg tømmer hos Anders og døde kort tid etter. På dødsleiet beskyldte han Ellen for å være årsaken til sykdommen da hun skal ha ønsket ham død. Dette var nok til en anklage for mord. I begynnelsen av prosessen var det lite i vitnemålene som tydet på hekseri, men etterhvert som tiden gikk kom det frem at hun hadde ønsket Hans en liten runddans med Djevelen. I rettssystemet ble saken liggende brakk fra 1619 til 1621/22. I 1622 kom det frem at Ellen hadde tjent på Gulset gård hvor fruen (Anne Gulset) var meget godt kjent med trolldomskunster og Ellen skal ha gått i lære hos henne. Det kom også frem at stengene som ble benyttet til å frakte liket av Hans hadde fått blodflekker på seg før Hans ble flyttet på dem, stengene var umulig å oppdrive da de skal ha blitt fjernet av Anders. I 1623 stod Ellen sammen med Marte Langøen fra Bamble tiltalt for hekseri på lagtingsmøtet i Skien. Før dette møtet hadde tre personer fra Sannidal og Drangedal blitt avrettet, men før dette skjedde hadde de angitt Ellen og Marte som medsammensvorne. De hadde alle sammen deltatt i heksesabbat på Skrehelle - gode indikasjoner på at de hadde inngått en pakt med Djevelen. Vitnemålet fra de dødsdømte beseglet Ellens skjebene og den 21. mars 1623 ble Ellen dømt til å avgå ved døden på bålet for hekseri, anklagen for mordet på Hans Grytestøper ble det helt sett bortfra i domspremissene.

(Kilde:Nils Johan Stoa - Prosessen mot Elline Klokkers - i Tidsskrift for Telemark historielag nr. 1/80 - se dette for Stoas kilder.)

Lenker til andre hekser på nettet:
Finmark